Biltanker #4: Jeg var redd for å miste tristheten

Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde en episode i meg i dag. Så begynte det å regne og lyne, og noe åpnet seg.

Denne episoden handler om hvordan tristhet kan bli så kjent at den nesten føles trygg. Om å bruke den som drivstoff, bygge identiteten sin rundt det som gjør vondt – og hvorfor det kan være skremmende når livet sakte begynner å bli bedre.

Ikke fordi tristhet er vakker. Men fordi det kjente noen ganger føles tryggere enn det ukjente.

www.andreotterstad.no