Nord-Norge Rundt · 24. okt. 2026 · 8:06
Lytt i Podli-appen 🎧
Følg favorittpodkastene dine, lytt offline og i bilen med CarPlay og Android Auto, og fortsett alltid der du slapp. Prøv den gratis.
Brunbjørnen har lenge vært omgitt av frykt og dramatiske historier. Men hvor farlig er den egentlig, og hva vet vi om hvordan den oppfører seg i naturen? I et intervju med Radio Nord Norge forteller den tidligere statsansatte bjørnejegeren Hermann Sotkajærvi fra Pasvik om erfaringene sine med det store rovdyret.
Sotkajærvi jobbet i mange år med bjørn, blant annet gjennom Statens naturoppsyn (SNO). I starten hadde han hele Norge som arbeidsområde, før Finnmark og Troms ble hovedområdene hans. Selv om han har vært tett på bjørn ved flere anledninger, forteller han at han ikke har hatt dramatiske møter med dyret.
Under arbeidet har han opplevd å være så nær som fem meter fra en bjørn. Andre ganger har avstanden vært betydelig større. Mange av nærmøtene har skjedd mens han har filmet bjørnene.
Han forteller at bjørnen har vært klar over at mennesker var i nærheten, men at den som regel har trukket seg unna.
Ifølge ham er det viktig å lære om bjørnens atferd og oppførsel, fremfor bare å fokusere på jakt. Kunnskap om hvordan dyret beveger seg og reagerer, gir et bedre innblikk i hvordan det lever.
Selv om bjørnen ofte trekker seg unna mennesker, kan den skape store utfordringer for dem som har dyr på beite.
Intervjuobjektet forteller at en lang og kald vår kan føre til større skader på husdyrbesetninger. Tidlig på våren kan både nyfødte reinkalver og elgkalver være utsatt, og sau er også blant dyrene bjørnen kan ta.
Han understreker samtidig at ikke alle bjørner jakter på husdyr. Noen lever i stor grad av planter, men kan spise kjøtt dersom de finner et kadaver.
Bjørnen har fått en sentral plass i mange fortellinger og eventyr, og frykten for store rovdyr kan sitte igjen fra barndommen. Men ifølge den erfarne bjørnejegeren gjør bjørnen mindre skade på mennesker enn mange kanskje tror.
Han trekker frem elgen som et dyr som skader flere mennesker enn bjørnen. Han peker også på at bjørnebestanden i Norge henger sammen med bestandene i nabolandene Sverige, Finland og Russland, der dyr beveger seg over landegrensene.
I intervjuet anslår han at det finnes noen hundre bjørner i Norge, og beskriver hvordan bjørn beveger seg mellom Pasvik, Finland og Russland. Han mener utviklingen i Sverige også kan påvirke den norske bestanden.
Bjørnen er dermed ikke bare et spørsmål om jakt og beitedyr, men også om forvaltning på tvers av landegrenser.
For den tidligere bjørnejegeren handler kunnskap om bjørn først og fremst om å forstå dyret – hvordan det lever, hva det spiser, og hvordan det vanligvis reagerer når det møter mennesker.
Nøkkelord: brunbjørn, Pasvik, bjørnejeger, Statens naturoppsyn, SNO, bjørnebestand, rovdyr, beitedyr, Finnmark, Nord-Norge
Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016-2024) Programleder: Jitse Buitink
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.