Frp ville ta dataangrepet på Stortinget opp med NATO

Fremskrittspartiets stortingsgruppe ønsket at Norge skulle ta dataangrepet mot Stortinget opp med NATO. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var imidlertid skeptisk og mente forslaget lignet mer på et politisk markeringsprosjekt enn god sikkerhetspolitikk.

Frps stortingsgruppe hadde sendt et forslag til partiets landsmøte om å vedta en resolusjon. Der ønsket de at Norge skulle be om et konsultasjonsmøte med NATO for å drøfte dataangrepet mot Stortinget.

Utenriksdepartementet hadde slått fast at Russland sto bak angrepet. I resolusjonsforslaget uttrykte Frp stor bekymring for at landets viktigste demokratiske institusjon var blitt utsatt for et dataangrep som regjeringen mente Russland sto bak.

Partiet viste også til tidligere dataangrep mot norske oljeselskaper og det tyske parlamentet i 2015, samt Demokratenes hovedkvarter i USA i 2016.

Forsvarsministeren avviste forslaget

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var ikke overbevist av Frps initiativ.

– Dette høres mer ut som et markeringsprosjekt enn at det handler om god sikkerhetspolitikk, sa Bakke-Jensen til NTB.

Han viste til at utenrikspolitikken var regjeringens ansvar, og mente regjeringen allerede hadde markert tydelig at Norge ikke godtok angrepet.

Bakke-Jensen understreket samtidig at hendelsen var alvorlig fordi den rettet seg mot Norges viktigste demokratiske institusjon.

Advarte mot hybride trusler

Regjeringen hadde også satt dataangrep og såkalte hybride virkemidler høyt på dagsordenen i arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret og en ny samfunnssikkerhetsmelding.

Statsminister Erna Solberg viste til aktører som kunne forsøke å påvirke Norge i fiendtlig hensikt og svekke tilliten i samfunnet.

Målet med slike virkemidler kunne være å skape splid og destabilisere en motpart uten å gå over terskelen til en tradisjonell væpnet konflikt.

Solberg trakk også fram den sikkerhetspolitiske gråsonen mellom fred og konflikt. Hun pekte på at skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet ble stadig mer utydelig.

Ny etterretningslov skulle gi flere muligheter

Et av tiltakene regjeringen viste til, var den nye etterretningsloven, som etter planen skulle tre i kraft ved årsskiftet.

Loven åpnet for såkalt tilrettelagt innhenting. Det innebar lagring av data fra elektronisk kommunikasjon som krysset landegrensene, slik at trafikken kunne brukes i etterretningsarbeidet.

Nøkkelord: dataangrep, Stortinget, Frp, NATO, Russland, Frank Bakke-Jensen, Erna Solberg, cybersikkerhet, hybride trusler, etterretningsloven.

Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016–2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.