Tvangsborettslag - nå kan kommunene torpedere hele boligmarkedet!

Fra sommeren 2026 vil kommunene gjennom reguleringsplan kunne bestemme organisasjonsform for boligene som skal bygges - de kan altså kreve at det skal bli borettslag eller ikke.

Hvordan krav om tvangsborettslag kan torpedere hele boligmarkedet, og i hvilke tilfeller dette likevel kan være fornuftig får du høre i denne episoden av Sven-Vidars eiendomsbobler, som også er den tredje og siste episoden i borettslagstrilogien.

Kort fortalt:

- Borettslag kan ikke selges til utleieaktører og har dermed en smalere kjøpergruppe og lavere eiendomspriser. Samtidig som flertrinnsmodellen (forklart i forrige episode) fjernes, gjør dette at borettslag har lavere inntektspotensiale og økt risiko for å ikke kunne bygges i det hele tatt.

- Borettslag tillater ikke utleie, ei heller av næringslokaler. Får du krav om borettslag OG utadrettet virksomhet på bakkeplan i et og samme bygg - kan du rett og slett ikke bygge ut.

- Skal man bygge hybelleiligheter og sikre at disse tilfaller førstegangskjøper som innstegsbolig til eierlinja og en boligkarriere - da er krav om borettslag veien å gå. Dette er eneste måte å sikre at de minste leilighetene ikke ender opp som sekundærboliger og utleiehybler. Nå er imidlertid ikke førstegangskjøpere dem med spesielt lang tidshorisont, så om man får solgt så veldig mange hybelleiligheter i borettslag er heller et tvilsspørsmål. Tvangsborettslag er derfor et godt virkemiddel for å kunne skrote leilighetsnormen, og fortsatt få en variert boligstørrelsesmiks i det enkelte prosjekt.